Savne vs ikkje savne

Det e mange ting i Australia ej ikkje kjøme til å savne, men lista over det ej kjøme til å savne e nok litt lenger, det ekje anna å vente når en reise fra ett land med gjennomsnittelig temperatur på 30 grade celsius og tanken om at det e so alt for mange fantastiske menneske ej mest sannsynlig aldri fe sjå igjen







Kjøme til å savne

- våkne av tusen forkjellige typa fugle kvitter

-sleppe å sjå ut vinduet for å vite ka ej ska ha på mej, som oftest då e shorts og singlet

- sei hallo og god morgen til mr.wallabee/kenguru i hagen

- rulle forbi en flokk med digre pappegøye på vei til skule

- Kunne stå på longboardet heile veien til fakultetet, berre ved ett par spark

- Kunne bade når en vil, vel vitande om at det ikkje kjøme til å ha blå leppe etterpå

- gå ut om kvelden barbeint å kike på den fantastiske (!) stjernehimmelen

- bli mint på at en virkelig e down under ved kike på månen som e oppned

- det å alltid oppdage ett nytt fasinerande innsekt (på god avstand å helst ute vel å merke)

- alle dei tusen forskjellige sommerfuglane med farga du ikkje viste fanst

- billig kjøtt

- den uendelige høfligheita dei lokale vise

- å få høre "Good work Sistah!"etter å ha gjort ei prosedyre på sjukehuset

- Alle dei fantastiske menneska ej he blitt kjendt med

- Roty (den fantastiske Jack Russel terrieren på colleget)

- Det utrulige fargespekteret på himmelen

- Billig og fantastisk godt øl - særlig Tooheys bitter

- omtrent ingen oppover bakka

- Tim tams

- Grilling i juli, august, september, oktober, november og desember

Kjøme ikkje til å savne

-Å vere velvitande om at en gedigen edderkopp kan dukke opp når som helst

- Følelsen av å ha løpt maraton etter å ha spasert i sola

- Air condition- type norsk vinter i bussa og butikka

- duste internett system

-rare pølse og vanlige loffskive som brød

-aaalt for store matbutikka

-Enorme avstanda til alt mulig

-Å ta bussen overalt

Alt i alt kjøme ej til å savne Australia noke voldsomt, men skal tilbake en dag, forhåpentligvis med noken heimefrå so ej fe vist dokke noke av dei tinga ej he opplevd! Takk for no Australia!

"Borte ganske so fantastisk bra, men hjemme aller best!"

Pearl Jam - Just Breathe

Meir Ross river

Litt fint eller?

Tre tapre forsøk av Nicco

Eksamen

Slutt på praksis betyr også begynnelse på eksamens lesing desverre. Men må sei at det va litt godt å få komt i gang å lese me. Sann so heime so skille sjukepleie studiet sej frå dei fleste andre studie, so mens alle andre e ferdig innen 20 november, mange allerede ferdig for ei veke sida, so hekje vi eksamen før 23 og 24 nov. Den første eksamenen e Older adults, eller Geriatri om du vil. Det meste i ditte faget blir gjentaking for oss tre, for vi he hatt masse geriatri heime allrede, men det skal likevel repeterast, i tillegg e store dela av pensumet forskningsartikla. Den andre og siste eksamenen heite Integrated nursing og e en klinisk eksamen, med vanvittig med pensum. I ditte faget he vi få også allrede blitt testa i fire forskjellige "Assesments" i laben, der vi måtte gjere CPR, 12 led ECG, IV management og neonatal assessment, til punkt og prikke med sensor. På slutten hadde vi også en store praktisk eksamen der en hadde "ekte" pasienta, fleire oppgave en sku gjere og tidsbegrensning til å gjere det på. Praksisen og medikament regninga kom også under ditte faget, so det va mange faktora som skulle på plass for å i det heile tatt få lov til å ta eksamenen, so ikkje noke tull nei! So no blir det lesing for harde livet, so reise ej og Mariel straka vegen til Brisbane dagen etter eksamen, wohoo! Ønsk mej lykke til!

6 veke av praksis på Cardiothoracic Unit- done!

Jau då va pinade dei 6 vekene i boks også, å fy flate kor fort det gikk!!

Det va, som nevnt i tidligare innlegg, veldig mykje å lære og det va stortsett noke nytt og spennande kvar dag! Og ej føle ej he med mej masse i bagasje til skulen vidare og til arbeidslivet som følger. Noken av dei ikkje-faglige tinga ej kjøme til å savne med å jobbe på sjukehuset her i Australia må vere at alle heile tida sei: Love og doll. Som foreksempel om en pasient ska spørre om noke so e det: Hey love, could you be so kind to get me a blanket? Ken hekje lyst å hente ett teppe når dei e so himla hyggelige :p Å det e noke som går ijen overalt her i Australia enten det e på butikken eller på skulen, men ikkje på bussen, bussjåførane her e like sure som alle andre plassa, å dei kjøre som noken svin, so ikkje tru at Ørsta/ Volda sine bussjåføra e noke særegent :P En anna ting ej kjøme til å huske godt me praksis va han stakkars post-hjerteoppererte mannen som hikka- KONSTANT! Alle veit kor irriterande det
kan være å hikke, men sjå for dei at du gjer ditte 24 tima i døgnet, 7 daga i veka, å tillegg so he du for øyeblikket ett operasjonssår som går fra midten av brysten og nesten opp til haka? Stakkars sjel. Men trur du han va sure? Nei, han tok på sej smilet heile tida likevel, ej fikk til og med prøve ert- i hand trikset på na, i håp om å ta vekk hikka. Det funka naturligvis ikkje, men det va lov å håpe. Ellers so va ej veldig heldige å fikk en kjempe kjekke og fole tillitsfull veileder, so lot mej prøve det meste og tilslutt hadde ej fire pasienta aleine, me like! :)

Alt i alt ei kjempe fine periode som ej e kjempe glade for å ha fått med mej!

Ååå so fin...kan legge til at Mariels første reaksjon på uniforma mi va: HAHAHAHAHA...med rett