Det va, som nevnt i tidligare innlegg, veldig mykje å lære og det va stortsett noke nytt og spennande kvar dag! Og ej føle ej he med mej masse i bagasje til skulen vidare og til arbeidslivet som følger. Noken av dei ikkje-faglige tinga ej kjøme til å savne med å jobbe 
på sjukehuset her i Australia må vere at alle heile tida sei: Love og doll. Som foreksempel om en pasient ska spørre om noke so e det: Hey love, could you be so kind to get me a blanket? Ken hekje lyst å hente ett teppe når dei e so himla hyggelige :p Å det e noke som går ijen overalt her i Australia enten det e på butikken eller på skulen, men ikkje på bussen, bussjåførane her e like sure som alle andre plassa, å dei kjøre som noken svin, so ikkje tru at Ørsta/ Volda sine bussjåføra e noke særegent :P En anna ting ej kjøme til å huske godt me praksis va han stakkars post-hjerteoppererte mannen som hikka- KONSTANT! Alle veit kor irriterande det
kan være å hikke, men sjå for dei at du gjer ditte 24 tima i døgnet, 7 daga i veka, å tillegg so he du for øyeblikket ett operasjonssår som går fra midten av brysten og nesten opp til haka? Stakkars sjel. Men trur du han va sure? Nei, han tok på sej smilet heile tida likevel, ej fikk til og med prøve ert- i hand trikset på na, i håp om å ta vekk hikka. Det funka naturligvis ikkje, men det va lov å håpe. Ellers so va ej veldig heldige å fikk en kjempe kjekke og fole tillitsfull veileder, so lot mej prøve det meste og tilslutt hadde ej fire pasienta aleine, me like! :)
på sjukehuset her i Australia må vere at alle heile tida sei: Love og doll. Som foreksempel om en pasient ska spørre om noke so e det: Hey love, could you be so kind to get me a blanket? Ken hekje lyst å hente ett teppe når dei e so himla hyggelige :p Å det e noke som går ijen overalt her i Australia enten det e på butikken eller på skulen, men ikkje på bussen, bussjåførane her e like sure som alle andre plassa, å dei kjøre som noken svin, so ikkje tru at Ørsta/ Volda sine bussjåføra e noke særegent :P En anna ting ej kjøme til å huske godt me praksis va han stakkars post-hjerteoppererte mannen som hikka- KONSTANT! Alle veit kor irriterande detkan være å hikke, men sjå for dei at du gjer ditte 24 tima i døgnet, 7 daga i veka, å tillegg so he du for øyeblikket ett operasjonssår som går fra midten av brysten og nesten opp til haka? Stakkars sjel. Men trur du han va sure? Nei, han tok på sej smilet heile tida likevel, ej fikk til og med prøve ert- i hand trikset på na, i håp om å ta vekk hikka. Det funka naturligvis ikkje, men det va lov å håpe. Ellers so va ej veldig heldige å fikk en kjempe kjekke og fole tillitsfull veileder, so lot mej prøve det meste og tilslutt hadde ej fire pasienta aleine, me like! :)
Alt i alt ei kjempe fine periode som ej e kjempe glade for å ha fått med mej!
Ååå so fin...kan legge til at Mariels første reaksjon på uniforma mi va: HAHAHAHAHA...med rett
ert i hand?
SvarSlettEj plassera ej imaginær ert i handa di, der du skal gjere diverse "øvelsa" uten at erta trilla ut, funka som berre juling for å stoppe hikka. Om du ikkje he kronisk hikke da..
SvarSlett